Cheesecake

Er det noen som har noen mega-gode ostekake oppskrifter å dele med meg, som er uten kanel?

 

Synes kanel i en ostekake ødelegger smaken.

 

Q: Noen som ikke er enige kanskje?

Og så kunne vi jo tatt en tur til.....

....Mexico? Etter en veldig lang dag, med en hel haug av hverdagslige ting, er det deilig da endelig klokken blir 21.30 og man kan slappe av en time med Paradise Hotel. Herregud for noe enkel underholdning. Jeg som hater type realityserier, og nå har jeg blitt hekta.. Pleier ALDRI å følge med på det. Pleier å kalle det DRITT....


.... Men nå har vi blitt hekta da.. Liten hykler, det er brått hva jeg er c^,)

Ellers i dag har det skjedd pent lite. Har rydda litt, vært en tur i butikken, farmi har vært her og så har jeg sist men ikke minst sett på den forbanna tv'en da..

Leo har det kjempe bra. Han fikk her om dagen en vippestol av bestemor, hvor han tilbringer mye av dagen sin.. Koser seg masse.  Som vanlig, har kjæresten tatt seg en tur til en kompis med ett løfte om å være hjemme etter en time.. MEN er det en time er det som regel 2-3. :P Er det 5 minutter, DA er det gjerne en time ;)

I morra skal mamma og Leo bli med bestemor hjem til henne en tur. Det blir koooos som vanlig ;)

Joooooo, også trur jeg fortsatt jeg har høyt blodtrykk etter svangerskapsforgiftninga da.. Siden jeg har hodepine og sånn :P Så derfor må jeg huske å ringe legen i morra ;)


Q: Hvem er favoritten din på Paradise Hotel?

Da beklager vi litt

Nå har det blitt en stund siden jeg skrev - og det beklager jeg. Har hatt masse å gjøre, når det kommer til Leo og hus. Vi flytter jo nå om under 2 uker, så det blir litt ordning med det også ;)

Leo begynner heldigvis å gå fint opp i vekt da. Faktisk 2,5 kg nå ;)

Ellers er det lite å fortelle om :P

Q: Går dagene fort for deg om dagen?

Fødselshistorien min ;)

Alt startet mandag den 1.Februar, da jeg ringte til legen min fordi jeg hadde en helt forferdelig kløe på armer, bein, mage og hofter. Legen sa at jeg kunne komme kl.15.00, men at jeg ikke trengte å komme hvis jeg ikke orka.

Jeg fant ut at jeg ville finne ut om det var noe jeg kunne få mot kløa, så jeg dukka opp.

Siden det var så seint på dagen, hadde kontordamene dratt hjem, så jeg fikk ett ark, og beskjed om å ta det med til sykehuset dagen etter for å ta leverprøver, og komme tilbake til han dagen etter når han hadde fått svar på dem.
Naturligvis sprurte legen om jeg hadde noen andre plager, og jeg nevnte at jeg hadde hatt litt hodepine. Dermed tok legen ett blodtrykk av meg, som var da var på 140/80. Ikke at det var noe farlig høyt, men vanligvis så har det ligget på 120/60.
Legen sa da at han skulle ta ett nytt blodtrykk dagen etter.

Morgenen etter dro jeg på sykehuset, tok prøvene, og tok meg en shoppingtur, hvor jeg handla noe undertøy, og ett par pysjbukser.

Vel tilbake hos legen, leverte jeg en urinprøve, og kom inn. Legen informerte om at leverprøvene var helt fine. Dermed tok han blodtrykket, som fortsatt var på 140/80. SÅ skulle han se på urinprøva, og der hadde det slått ut +3 på proteiner. Noe som tilsier at det lekker proteiner inn i urina mi, som det ikke skal.

Legen tok en telefon opp til fødeavdelingen, og selvfølgelig fikk jeg beskjed om å komme opp med en gang. Jeg spurte legen om jeg kunne dra hjem å ta meg en dusj først, men det ville han ikke at jeg skulle gjøre, så han sendte meg med taxi direkte til sykehuset. Jeg ringte samboer, som var på jobb, og han skulle komme da han var ferdig. Dermed ringte jeg mamma. Jeg tror jeg synes litt synd på meg selv da, for jeg gråt og gråt. Var jo drit redd. Så mamma skulle møte meg på sykehuset.

Da jeg kom opp på sykehuset måtte jeg ta en urinprøve, også ble jeg kobla til en sånn ting som målte hjerteslag og spark på babyen. Alt var heldigvis bra med babyen. Så tok de en ultralyd, og fant et vekstavvik på 22%. Noe som er relativt ok, med tanke på at jeg var liten da jeg ble født.

Men siden jeg hadde så høyt på proteiner, og dermed hadde start på svangerskapsforgiftning, ville de holde meg der over natta.

Men den natta ble til 5 til. Blodtrykket hadde da begynt å stabilisere seg, og legen sa at siden det var greit, så kunne jeg kanskje få dra hjem i ett par timer =D Så kom legen inn igjen, og sa hun ville ta en ultralyd for sikkerhets skyld. Ok, tenkte jeg. Greit nok.

Hun gikk gjennom de vanlige målene, og jeg skjønte vel egentlig at noe ikke stemte da hun ba overlegen om å komme inn å se på det. INGEN fortalte meg noe om hva som skjedde der. Jeg fikk beskjed om å kle på meg, og gå tilbake inn på rommet og vente på de der. Det tok da en halvtimes tid før de kom inn. Da fortalte de at etter jeg hadde vært på ultralyd der lille julaften, hadde ikke babyen vokst noe særlig. Og at de måtte sette meg i gang dagen etter. De sjekket åpning på meg, og jeg hadde 1cm åpning, så hun prøvde å vie meg ut litt :P Noe som virket på riktig måte.
Da mamma kom en tur, hadde jeg regelmessige kynnere, som egentlig ikke gjorde noe særlig vondt, men utover kvelden kom de oftere, og ble vondere. På nattan kom de ca hvert 5 minutt, hvor jeg da våknet hele tiden, for det var vondt. Klokka 09.00 på morran ble jeg satt på drypp som skulle lage rier, og tru meg, det gjorde det. Det var VONDT, og det hjalp ikke så mye at jordmor sa at dette var ingenting i forhold til hva det kom til å bli. De satt på meg sånn for å måle hjertelyden og rieaktiviteten igjen. Men noe stemte ikke. For etter hver rie jeg hadde, sank hjertelyden på babyen. Hjelpes. Jeg var redd, men tenkte at de ville ikke la noe skje min lille kjære.. Samboeren min satt å strøk meg på ryggen, noe som faktisk hjelper når man har rier. Legen kom tilbake inn og sa at babyen reagerer på riene, og kommer ikke til å klare en fødsel, og at jeg blir sendt til keisersnitt i løpet av en time. 5 minutter senere var legen tilbake og fortalte at jeg skulle bli sendt til keisersnitt med èn gang. jeg fikk panikk, og gjentok til kjæresten min flere ganger at dette ville jeg ikke. De skrudde av dryppet, og satt inn kateter, dermed ble jeg sendt til oprasjonssalen. De koblet meg til hjertemonitor, og satt en sprøyte i andre hånda mi også.. Dermed fikk jeg beskjed om hva skulle skje. De satt meg opp så jeg skulle sitte fremoverbøyd når de satt spinalbedøvelsen. Det var overraskende at det ikke gjorde noe særlig vondt. Var bare som ett annet sprøytestikk. Jeg kunne tilslutt ikke bevege beina mine, for de var helt bedøvet. Dermed startet de operasjonen. Det var SÅ rart å ligge der og kjenne at de dro i deg uten at det gjorde vondt =)

Kl 10.49, lørdag den 6.Februar 2010 ble lille Leo James født.. Kun 2040 g og 43cm lang. Verdens vakkreste.. <3

Da har min lille gutt kommet <3

Han ble født 3 uker og en dag før tiden, den 06.02.10 kl.10.49. Han veide da kun 2040g og var 43cm lang =D Han ble da tatt med keisersnitt.. Lille gullet har fått navnet Leo James <3

Kommer tilbake når vi kommer hjem fra sykehuset med mer info..

-  Christina -

Har man det man trenger nå?

Nå trur jeg at jeg har nesten alt jeg trenger, men visste det var noe jeg manglet..  Så fan denne listen på denne linken; http://www.klikk.no/foreldre/baby/article353017.ece

Så da er det bare noen småting jeg mangler.. =D






  • 6-8 bodyer
  • 3-5 trøyer
  • 4-5 sparkebukser
  • 3-4 pyjamaser (helst hele dresser)
  • Strømpebukser til kalde årstider
  • Bomullsjakke, eller strikkejakke
  • En varmere jakke (tilpasses årstiden)
  • 3-6 par sokker
  • To babytepper (ull, eller varmeregulerende)
  • Lue, gjerne hettelue og votter i vinterhalvåret
  • Tynn bomullslue i vinterhalvåret
  • Utedress

  • Vugge, kurv eller sprinkelseng
  • Madrass og tisselaken
  • Babydyne
  • Laken og dynetrekk, minst to skift.

  • Stellebord, eller stellematte
  • Bleier
  • 2-3 myke babyhåndklær
  • Sinksalve
  • Badebalje, hvis du ikke har badekar
  • Minst 15 myke vaskekluter
  • Termometer og febernedsettende for spedbarn.

  • 2-3 amme-BH
  • Ammeinnlegg i ull (minst to)
  • 4-6 siklesmekker
  • Minst 15 gulpekluter
  • 1-2 tåteflasker, helst med vakuumpumpe, i tilfelle ammeproblemer.

  • Bilsette
  • Barnevogn
  • Vognpose (Voksi, eller skinnpose)
  • Myggnetting og regntrekk til vogn

Ting man strengt talt ikke trenger.



  • Babycall
  • Smokker
  • Sprinkelbeskytter til sprinkelseng
  • Babyoljer
  • Uro over babysengen
  • Stelleveske
  • Bæresele, bæresjal
  • Reiseseng
  • Vippestol
  • Saueskinn
  • Barnestol
  • Bleiebøtte
  • Lekematte
  • Ammepute
  • Brystpumpe og flasker med tilbehør
  • Brystvortekrem eller brystskjell til såre brystvorter
  • Poser for frysing av morsmelk
  • Morsmelkerstatning (dersom du opplever problemer med amming i starten)


Q: Er det noen som har noen gode steder jeg kan kjøpe det jeg mangler?

Døgnrytme er noe dritt

Ok, ok, jeg vet jeg har vært treg på å oppdatere, og dette blir heller ikke det lengste innlegget. Jeg sitter oppe halve nattan, fordi jeg rett og slett må sove når jeg føler for det om dagen. Med andre ord, når jeg er trøtt..

Strekkmerkene klør fremdeles noe inn i H******, og det er ikke akkurat så mye som hjelper. Ellers er det lite nytt.

Q: Har du noe spennende du vil si?

*Memories* Del 1 - Fester

Her er noen herlige minner <3

Fest-bilder









 















Der var det hvertfall noen fest bilder.. De er tatt med jevne mellomrom siden 17.mai 2007 :P

Orka ikke prøve å rote frem noen flere atm, men "tune in" snart for flere bilder :P


Q: Har du noen morsomme festhistorier som du vil dele med meg? Legger ut den beste da selvfølgelig. =D

Nam nam nam!!

Også har jeg laga muffins i dag da.. :P Var sånn pakke greie fra Mega, men tilsatt litt O'boy og vaniljepulver, og vips, en annen smak =D De var kjempe gode.. hihi...


Sånn ca sånn ble de =P



Q: Liker du muffins?

Søvnproblemer, sykehus og enda mer søvnproblemer

Ok, ok.. Kanskje ikke den beste dagen ever, men enda føler jeg meg opplagt og i et helt greit humør.

Alt starta natt til onsdag da jeg ikke fikk sove.

Dere som er gravide vet veldig godt hvordan det er. Du ligger i senga, sovner, våkner opp egentlig konstant enten av at du må tisse eller av at du har så vondt i hofta at du må snu deg. På topp av dette her, har jeg i tilegg en samboer som snorker. Ja stakkars, det er jo ikke hans feil. Vel, det endte med at jeg fikk meg 3 timers søvn den natta.

Da jeg stod opp, var det opp på møte med NAV, og deretter dro jeg ut til min kjære mamma. Da jeg kom hjem, var jeg så utrolig trøtt og sliten, og skulle bare hoppe i dusjen, og gå til sengs. Men der skar planen seg da jeg stod i dusjen. Jeg sto med hue ned, så trøtt som jeg var, og glana på føttene mine. Ehhhm, her er det noe som ikke stemmer. Venstre leggen min og venstre ankelen min var 3 ganger så stor som den høyre. Jeg tenkte litt over det, og mente at jeg hadde hørt at det kunne være tegn på svangerskapsforgitning, så jeg ringte fødeavdelingen. Det var da jeg fikk ett lite rykk i meg. De ba meg komme meg til legevakta så fort som mulig, da det kunne være blodpropp, siden det kun var venstre beinet.

Jeg ringte mamma, som kjørte meg opp dit. Tror vi var der oppe rundt 18.00 tiden. Og heldigvis var jeg den eneste der oppe. Men det så ikke ut til å hjelpe. For inn til legen kom jeg ikke før rundt kl 21.30. Han målte beina mine og fant det rart at ene leggen min var 2,5 cm større enn den andre, så han sendte meg på mottakelsen, hvor ei veldig koselig sykepleier kom inn å forklarte at jeg bare kunne sitte der på venterommet, og det snart ville komme en for å ta en blodprøve. Tingen var at det ville ta 2 timer å få svar på den. Mamma var veldig sliten, så jeg sendte henne hjem. Men lånte tlf hennes først for å ringe samboer. (Jeg hadde selvfølgelig ikke strøm på tlf). Han skulle gjerne kommet og hadde nok gjort det, hvis han ikke skulle på jobb så tidlig, eller fått ordna så han kunne komme senere. Men det lot seg ikke gjøre.

Vel. Jeg ble sittende der, og vente alene. Uten telefon. De tok blodprøve på meg, og etter det så jeg ikke noe til en eneste sykepleier de neste 2 timene. Jeg holdt på å sulte i hjel, da endelig ett annet par kom inn der, som hadde ei datter der. Da kom ei sykepleier, og jeg fikk endelig noe mat. To tørre brødskiver. Etter det, tok det ikke lang tid. Legen kom inn og sa at blodprøvene hadde kommet tilbake, og det var noe høyt det de målte, så han ville ha beinet mitt på UL for å sjekke om det var noen blodpropp i det. Alene og fortumla, og ganske så oppgitt ble jeg sendt til UL, hvor jeg måtte vente på en lege der å. Kan tro jeg syntes synd på meg selv asså. Uansett, det var nervepirrende og grusomt å være på UL av beinet mitt. Leger er så forbanna alvorlige, og jeg bare venta på at hun skulle si at jeg hadde en blodpropp. Men HELDIGVIS fant hun ingenting.

Da endelig, var jeg ferdig. Jeg kunne dra hjem. Altså, dvs, jeg måtte da for guds skyld bli sjekka av legen en gang til. Lytte på lunger, lyse meg i øya, se meg i halsen osv... Men alt var bra, og jeg hadde ikke blodpropp. Og heller ingenting som tilsa svangerskapsforgifting.

03.30 var jeg endelig hjemme. Kan nesten tenke dere hvor sliten jeg var da. Og trøtt, ikke minst. Jeg dytta i meg noe mat og gikk å la meg. Klokka 8.00 våkna jeg av legen min som ringte. Han skulle bare fortelle meg at jeg har urinveisinfeksjon, og at jeg måtte komme ned etter jeg hadde vært hos jordmor. 09.30 hadde jeg time der, så jeg måtte jo bare komme meg opp.

Det meste stod bra til med babyen, uten om at hun synes den var litt liten da. Men jeg var veldig liten da jeg ble født, så hun tenkte det var genetisk.

Dro til legen, fikk antibiotika, siden jeg ikke tåler penicillin, og dro hjem, og la meg! Herregud... 6 timer søvn de siste 48 timene var ikke nok.

Poenget mitt er at jeg har ikke fått ordna på døgnrytmen siden dette. Jeg prøver å sove til normale tider, men våkner opp HELE tiden. Det går fint frem til samboer kommer å legger seg, men når han begynner å snorke, våkner jeg, og får ikke sove igjen! Hva skal jeg gjøre? Begynner å bli utrolig sliten. Og jeg har vondt i beina, under beina, og i ryggen.

Jeg bekymrer meg konstant over babyen, og om den merker hvor sliten jeg er. Kan det være farlig for han?
Vil egentlig sove nå, men jeg vet jeg ikke vil få det til, og jeg kommer bare til å ende opp stressa og irritert... Jeg har følt meg i ok humør i hele dag, men jeg er redd jeg ikke får sove noensinne :P Er vel ikke riktig å måtte sove hele dagen for at man ikke får sove om natta. Og dere...... Ørepropper hjelper meg ikke en dritt!!!

Q: Har du hatt noen ukoselige sykehusbesøk?
Les mer i arkivet » November 2010 » Mars 2010 » Februar 2010
hits